Bitt ogTannhelse:
Det finnes følgende former for bitt:
* Saksebitt
* Tangbitt
* Omvendt saksebitt
* Overbitt
* Underbitt
* Skjevt bitt
* Åpent bitt
* Trangt bitt
Saksebitt
Saksebitt er hundeslektens normalbitt. Dette er den ønskete bittformen i de fleste raser. Ved saksebitt sitter fortennene i overkjeven rett foran fortennene i underkjeven. Begge rekker med fortenner er i kontakt med hverandre. Underkjevens hjørnetenner stikker opp foran hjørnetennene i overkjeven og ligger i mellomrommet mellom hjørnetennene og fortennene i overkjeven. Hjørnetannen i underkjeven er plassert i lik avstand fra den ytterste fortannen og hjørnetannen i overkjeven. Første jeksel i overkjeven peker mellom første og andre jeksel i underkjeven, og slik fortsetter det bakover.
Tangbitt
Ved tangbitt biter overkjevens og underkjevens fortenner mot hverandre. Dette er en bittform som tillates hos en del raser, mens den regnes som en feil av liten betydning for en del andre. Man skal imidlertid være klar over at denne bittformen medfører en sterkere slitasje av fortennene enn andre bittformer.
Omvendt saksebitt
Denne bittformen karakteriseres ved at fortennene i underkjeven sitter foran fortennene i overkjeven og at fortennene i over- og underkjeven er i direkte kontakt med hverandre. På kontinentet beskrives ofte denne bittformen som underbitt. Man skiller altså ikke mellom omvendt saksebitt og underbitt.
Overbitt
Overbitt innebærer at fortennene i overkjeven griper så langt foran fortennene i underkjeven at de to settene ikke har kontakt. Det oppstår et større eller mindre mellomrom mellom tannrekkene. Denne bittfeilen er feil for samtlige raser. Et kraftig overbitt kan bidra til at hjørnetennene trenger opp i tannkjøttet i ganen. Dette regnes som en alvorlig feil og kan medføre store plager for hunden.
Underbitt
Dette er en bittform som beskriver at fortennene i underkjeven sitter foran fortennene i overkjeven og at disse tennene ikke er i kontakt med hverandre når kjeven er lukket. Hjørnetenner og premolarer i underkjeven er i tilegg forskjøvet fremover. For mange raser er underbitt korrekt.
Skjevt bitt
Dette er en tilstand som vanligvis referere seg til ulik vekst av de to grenene i underkjeven, slik at den ene underkjevegrenen blir lengre enn den andre.
Åpent bitt
Enkelte ganger vil man se hunder som ikke er i stand til å lukke munnen helt igjen. Det blir et åpent mellomrom mellom fortennene i over- og underkjeven.
Trangt bitt
Dette uttrykket brukes mer sjelden. Det beskriver for eksempel et bitt som skal være omvendt saksebitt men som grenser til tangbitt. I slike tilfeller snakker man om millimeter, og det er et spørsmål om dette er aktuelt å bemerke, spesielt med tanke på at det er mulighet for en viss bevegelighet mellom over- og underkjeve.
Uregelmessig bitt/tannstilling
Uregelmessig bitt eller tannstilling innebærer at tennene, i første rekke fortennene, ikke sitter i en regelmessig rad eller bue, men mer eller mindre ser ut til å være strødd utover. Tilstanden medfører ytterst sjelden problemer for hunden.
Øv på tannvisning!
Lær valpen din at det er ok å bli tittet i munnen fra den er liten. De fleste vil ikke, og sloss i mot og vrir seg. Det er kun til den skjønner at du er sjefen, deretter går det som oftest fint. Få også familie og venner til å se på tennene når de kommer på besøk slik at den venner seg til at fremmede titter i munnen. Da går det så mye greiere også hos veterinæren. Se ofte på tennene også til den voksne hunden. En betennelse kommer fort og trenger behandling!
Vond lukt fra munnen
Vanligvis er det dårlig ånde som avslører tannstein og kanskje så langt framskreden tannløsning at flere tenner ikke kan reddes (må trekkes).
Plakk
Plakk er et klebrig, tynt belegg av bakerier og matrester som hele tiden dannes i munnen. Dersom det første myke belegget får ligge utvikles det forkalkninger som blir til tannstein.
Tannstein
Tannstein ligger som et gulbrunt belegg på tannen ved tannkjøttranden. Sammensetningen i spyttet påvirker dannelsen, og kan til en viss grad være arvelig. Ovenfor tannkjøttranden dannes det tannstein ved at mineraler i spyttet utsondres på tannen. Under tannkjøttranden har tannstein en mørkere farge som kommer av fargeavleiringer fra småblødninger i tannkjøttet.
Bakterier
Bakerier stortrives i tannstein. Gift fra bakteriene ødelegger vevet og benet trekkes unna. Sakte men sikkert blir lommene dypere og det blir plass til mer tannstein og flere bakterier. Til slutt, når nesten alt ben har forsvunnet, begynner tannen å løsne. Infeksjonen blir så stor at hevelser og verk forekommer.
Periodontitt
Ubehandlet tannstein kan forårsake skader i tannfestet som fører til tannløsning; periodontitt.
Betennelsen fører til at trådene i rothinnen blir større og kjevebenet løses opp. Tannkjøttlommen blir dypere i takt med spredning av plakk, rothinne og kjevebein begynner å gå i oppløsning og til slutt løsner tannen.
Tannløsning
Tannløsning er et symptom som kommer sent i sykdomsforløpet.. Tegn på utviklet periodontitt kan være at tennene flytter seg eller er løse. Spontane blødninger i tannkjøtt, byller, dårlig ånde m.m.hører også med til sykdomsbildet. Ofte pågår dette over lang tid uten noen tydelige symptomer, derfor er det så viktig å titte i munnen til hunden. Ikke bare på framtennene, men så langt inn man klarer å få sett.
Komplikasjoner
Tannstein, hevelser og blødende tannkjøtt, dårlige tenner og andre sykdomstilstander i tannkjøttet fører ofte til diarè. Bakteriene som florerer i tannlommer og skadde tenner vandrer ned i fordøyelseskanalen. Hunden har vondt i munnen, matlysten blir dårlig og den går ned i vekt.
Dårlig tannhelse gir ofte grobunn for andre infeksjoner. I alvorlige tilfeller kan en infisert tann spre blodforgiftning som kan forårsake betennelse i hjerteposen. Uten behandling er denne tilstanden dødelig.
Forebyggende tiltak
Det er viktig å forebygge tannstein. Mange raser har korte tannrøtter, og det skal ikke så mye til før de løsner. Hos veterinæren får man kjøpt tannkrem til hund, og på apoteket små børster tilpasset en liten munn. De finnes i flere varianter og størrelser slik at man kan begynne tannpussen tidlig. Hos veterinæren får man også kjøpt Plaque-Off. Det er et algebasert pulver som hindrer plakk og tannstein i å feste seg på tennene. Det, med daglig tannpuss har gitt resultater her hos oss. Dersom du ser at hunden din begynner å få tannstein, bestill time hos veterinær for en ”tannlegetime”!
Slik utvikler periodontitt seg
Periodontitt begynner med dannelsen av plakk, en gjennomsiktig klebrig hinne bestående av protein, døde celler og bakterier. Denne hinnen fjerner vi når vi pusser tennene. Plakk fester seg på tennene 12 timer etter at vi sist pusset tennene. Dersom en ikke fjerner plakket, vil det reagere med mineraler i maten vi spiser, for så å bli omdannet til tannstein.
Tannsteinen irriterer tannkjøttet og slipper bakteriene til slik at de kan "spise" på tilheftningen til tennene. Dette fører til tap av tenner dersom ikke forebyggende tiltak settes inn.
Alvorlighetsgrader
Fase 1 Lett tannkjøttbetennelse, noe rødfarge i tannkjøttet og litt hevelse av tannkjøttets kant mot tennene.
Fase 2 Tidlig periodontitt, tannkjøttet blør når en forsøker å skyve det ned mot tannrota.
Fase 3 Etablert periodontitt, tannkjøttet trekker seg vekk fra tanna og gir mindre støtte til tanna.
Fase 4 Uttalt periodontitt, tanna begynner å bevege seg.
Diagnostisering
Ved hjelp av en tannkjøtt lommemåler kan en måle dybden på lomma mellom tannkjøttet og tanna. Denne lomma skal normalt ikke være dypere enn rundt 3 mm.
Røntgen av tennene kan vise tap av bein rundt tannrøttene. Dersom mer enn halvparten av beinet som støtter tanna er tært vekk av bakteriene er det usannsynlig at en skal klare å berge tanna.
Hvordan behandles periodontitt
Hver fase har ulik behandlingsmetodikk:
Fase 1 profesjonell tannrensing, tannsteinsfjerning og tannpuss hjemme
Fase 2 og 3 samme som fase 1, men i tillegg antibiotika tabletter som gis hjemme.
Fase 4 Tanntrekking eller kirurgisk behandling av tannkjøttet for å forsøke å redusere lommedybden mellom tannkjøtt og tann.
Forebygging av periodontitt
Tannpussing er den desidert beste metoden for å unngå periodontitt. Bruk tannkrem som er beregnet på hunder. Mennesketannkrem inneholder fluor som ikke må svelges. Gi hunden litt tid. Begynn med hyppig undersøkelse av tennene. Når hunden godtar dette kan en forsøke å tørke litt klorhexidin på tennene. Deretter forsøker en med tannbørsten. De aller fleste hunder aksepterer tannbørsten så lenge de får tid til å bli vant til den. Puss tennene en gang om dagen. (Det optimale er to ganger for dagen, men de færreste tar seg tid til dette).
Ved å pusse tennene på hunden regelmessig sparer en hunden for smerte i munnhulen. I tillegg vil en unngå den ofte motbydelige ånden som følger med dårlig tannstell.
Kilder: "For oss som elsker Chihuahua", Mini-nytt, www.dyrlegenett.no